DØR NUMMER FIRE
t eventyr fra Kalymnos)

Denne lille romanen er min andre. Det er en helt vill bok fra den greske øya Kalymnos!

THE FOURTH DOOR 
 (A Kalymnian Adventure)

This novel is my second novel. It is a completely mad fiction (with some real people) from the Greek Kalymnos Island.

“Velkommen til min enkle transport, sa Fürst von und zu Liechtenstein, Herzog von Troppau und Jägerndorf, Graf zu Rietberg. Fyrsten satt stille. Han hadde slåbroken på.

“Det er sant, og drømmene dine skjer virkelig, Herr Verfasser!”

Jeg forstår absolutt ingen ting av fantasiene mine. Vogna svinner bort, og som ved et mirakel, befinner vi oss utenfor en liten taverna ved en bensinstasjon. Uten tvil befinner vi oss fortsatt i dalen. Grillen spredte lukta av mat og sulten gnog i magen min; hadde ikke spist siden frokost. Da vi satte oss ved  bordet under måneskinnet, sto det plutselig en kamphund bundet utenfor caféen. Da vi benket oss rundt, kom det et lykkelig «Arrf».

“Pluto, er det virkelig deg? Er du kommet helt hit bare for å hilse på?” Den lykkelig daskende halen var svar nok. Serveringsdamen gav oss nydelig salat med tomater, feta og andre ingredienser. Det fikk smaksløkene våre til å lengte etter enda mer gresk mat. Og det fikk vi! En kjempeporsjon med grillet lammekjøtt fikk ben å gå på. Ikke lammeføtter, for de skrapte vi rene!    

Etter å ha tømt enda en generøs magnumflaske av den lokale vinen fra dalen, takket vi vertinnen for måltidet hennes, og dyttet stolene tilbake på plass. Like ved oss satte to damer opp små bord for å selge småting, under et høyt tre. Vi gikk bort til den første salgsboden. “Hei!”

“Hei! Jeg er Sevasti. Har du det bra, Thor?” Hun kysset meg høflig på kinnet.

 

 

"Welcome to my humble transport!" The Lichtenstein Prince looked direct at me.

"Yes, your dreams come true, Herr Verfasser!"

I shook my head. The caret faded away, we stood, as in a miracle, outside a small tavern besides a gasoline station. I knew without doubt where we stood now. Smelling the grill, I felt hunger, having not eaten anything since early in the morning. A big dog stood lashed outside the tavern. When we sat down, a happy "Arrf" sounded.

"Pluto, is this you? Have you run the whole way just to greet me?" The happy, swinging tail answered my question. The girl in the small tavern served us beautiful Greek salad, with tomatoes, feta and other stuff, making our mouths running full.

After having emptied the generous bottle of local wine, we felt quite content, thanked the host for her meal and looked around. Close by, two women put up their boots to sell their goods under a big tree. We went to the first one. "Hi!"

"Hi! I am Sevasti. How are you, Thor?" She gave me a courteous kiss on my right cheek.

 


 

JEG VET INGEN TING OM DEG 
 
(Nulla so di te)

Denne romanen var de første jeg skrev. Ja, gå til linkene under for å få mer informasjon!

NULLA SO DI TE  
 (I do not know you).

This novel was my firt. Please look into the links below for more information!

 

 

Den tette atmosfæren med røyk blandet med svette vibrerte. Ute var natten kommet, og en sur vind blåste fra nord. Veteranmusikanten løftet trompeten mens han så på publikum. Den lille kvartetten begynte på tredje sett. Det lyttende publikummet satt tett i tett og fulgte musikerne intenst.

Det dryppet fra plastglassene ned på gulvet når skjelvende hender løftet dem. En vakker ung kvinne hevet glasset sitt med rødvin mot ham. Han nikket tilbake – han hadde sett henne mange ganger før.

Hun hadde en jevnaldrende mann ved siden av seg. Trompetisten så likheten mellom dem, og tenkte ‘de må være søsken.’

Klubben hadde hyret ham til å spille i kveld. Vanligvis spilte han andre trompet i et storband. I kveld hadde klubben også leid inn pianisten hans for å støtte opp om to amatør-musikere fra Babington.

Han så en mann i publikum som satt alene og gretten i motsatt hjørne av lokalet. Foran ham sto et høyt glass med vann der isbitene roterte rundt. En liten båndopptaker sto på bordet. Mannen snakket inn i en mikrofon han prøvde å skjule.

 

The loaded atmosphere filled with smoke mixed with human sweat, vibrated. Outside, the night had come with its sour northern winds. Inside a small quartet began its third set. The veteran trumpet player lifted his horn; looked at his audience. In the almost stuffed room, people looked attentive at him. Plastic pints dripped on the floor as unstable hands lifted them up. One of the people present, a beautiful young woman raised her glass of red wine to him without words. He nodded back, having seen her many times in the past.

She had a male companion of her own age. The trumpet player saw the similarity between the two; concluded that they were siblings.

The club hired him to perform here. Normally he used to play the second trumpet in a big band; for this evening, the club hired also his piano player in his normal band, together with two amateur musicians from Babington.

He noticed another man in the audience, sitting lonely at the opposite end of the room. He looked gloom, having a glass of water in front of him with some half-melted ice cubes rotating in the fluid. A small tape recorder stood on the table. He talked into a microphone he tried to conceal.

STILLE PUS 
 
Ja, dette er en kriminalroman!
 

KAPITTEL  1 – PÅ TAVERNA VED HAVNA

 

Det dirret en svak musikk i lufta. Ved nabobordet satt en gammel mann med kaffen sin. Håret var glissent og det som var synlig,  strakte seg oppover i alle himmelretninger. Barten hans var fuktig etter den siste slurken av vannglasset som alltid fulgte med kaffen. Han satt og tenkte på livet sitt. Hvordan han engang hadde vært glad og livlig. Nå var han bare gammel. Han så seg rundt. På bordene lå det papirduker festet med plastklips.  Det var brune fliser på gulvet. Og ute og inne det samme – det var tydelig at lokalet kunne være i drift også under regnperiodene på vinteren. Taket var hvitkalket, det samme var bjelkene. Noen ekstra stoler sto stablet opp foran inngangen. Toalettene lå til venstre for kjøkkenet, i enden av en liten gang med en vask, etter trinnet ned. Det sto en gammel kommode ved inngangen til kjøkkenet. Det var det noen olivenoljeflasker plassert, og i skuffene i kommoden hadde Skevos lagt ekstra papirservietter til bruk for gjestene sine.
 

Jeg heter Thor Glumbakk, og er fra Norge. Det er fint å komme bort fra kjæringa litt. Tankene mine om nåtid og fremtid er ganske uinteressante for henne. Om ikke annet for en liten stund er jeg alene her nede ved kaia. Sitter og ser utover de små krusningene på sjøen i havnebassenget. Jeg stryker meg over håret. Bare for litt siden reiste jeg meg fra frisør-stolen der den gamle hårklipperen hadde børstet over kinnene mine med en kost full av hvitt pudder. Jeg tenkte på den andre kunden han sa adjø til da jeg kom inn. Ingen hårklipp for den karen, akkurat, nei. Hva de snakket opp aner jeg ikke, men seansen endte med at den gamle innehaveren av salongen – om man kan kalle ham frisør da, tok blodtrykket på mannen. Hva slags informasjoner de to utvekslet aner jeg ikke, men det var nok noe medisinsk – ordet ‘giatro’ fløt i lufta. Kanskje en anbefaling om at den rødmussede kunden burde få en skikkelig legesjekk?

Jeg hekter fotoapparatet fast rundt halsen, reiser meg og går bortover mot den gamle mannen i kafeen.   «Hei der.» Han reagerer ikke stort, men et blikk kaster han over til meg, hadde nok sett for mange uinteressante turister i sin tid. Klærne hans er slitte, men rene. Han har bare noen få strå med mørkt hår på hodet, men de buskete øyebrynene hans kompenserte nesten for synet av de gule tennene som syntes mellom leppene, skjeve og nedslitte. Skoene hans snakker til katta som ligger ved føttene hans, som om hullene i sålene er på talefot med verden. Det er fullt av mennesker i restauranten. Et lite bord liksom lyste opp i lokalet. Jeg går bortover mot det, men ser at det er en ledig plass også ved bordet til en eldre mann. Der slår jeg meg ned.

 

         Da jeg setter meg ned på den andre siden av ham, ser han på meg og hever buskene i ansiktet. «Kan jeg sette meg ned her?»

 

         Han betrakter meg. «Det gjør du tydeligvis allerede. Hvorfor spør du da?»

 

         Det er tydelig at gubben helst vil være alene. Det trodde jeg i alle fall helt til han åpnet munnen. De skakke og råtne tennene hans er tydelige. «Hvor kommer du fra da?» spør han. En replikk som viser at han likevel vil vite litt om hvem som ikke er redd for ham.

 

         Det spraker i høyttaleren oppe på veggen. Katta skvetter opp og lister seg over til nabobordet, der noen slenger litt av sin overflod ned på bakken. Den gamle gubben lar seg ikke affisere. «Din far, hva gjorde han?» Det er tydeligvis viktig for mannen å få vite mest mulig om meg og familien min.

Do you want to see more? Follow the links below!

På engelsk
The Fourth Door: https://www.createspace.com/5081316
Nulla So DI Te:   https://www.createspace.com/4597268

På Norsk
Dør nummer fire:                  https://www.createspace.com/5538332
Jeg vet ingen ting om deg:    https://www.createspace.com/5658222
Stille pus - kriminalroman:     https://www.createspace.com/6498273  (Også tilgjengelig som Kindle e-bok.)

Or got to www.amazon.com and search for the titles as e-books.  

Updated 14.03.2017